Hva er boliglånsforskriften?
Boliglånsforskriften – også kjent som utlånsforskriften – er en forskrift myndighetene har laget med det formål å regulere utlånspraksisen hos norske banker. Forskriften ble først gjeldende i 2015, og har siden den gang kommet med flere nye låneregler for bolig.
Forskriften er der først og fremst for at utviklingen på boliglånsmarkedet skal være bærekraftig for norsk økonomi. Men den har også bestemmelser som gjør at det er vanskelig for mange å få boliglån.
Hva er de mest sentrale krav for boliglån i boliglånsforskriften?
De viktigste punktene i utlånsforskriften omhandler belåningsgrad, gjeldsgrad og betjeningsevne.
Boliglånsforskriften er noe alle som skal søke om boliglån er nødt å forholde seg til. Ved å ta utgangspunkt i denne forskriften, kan man blant annet beregne seg frem til hvor mye man bør kunne få i boliglån.
Krav for boliglån kan endres i boliglånsforskriften fra tid til annen. Vi tar nå utgangspunkt i hvilke bolig lån regler som gjelder i skrivende stund.
1. Belåningsgrad – du må ha 15 % i egenkapital
I boliglånsforskriften blir det blant annet presisert at man må ikke kan ha en belåningsgrad som overstiger 85 % av boligens nåværende markedsverdi. Eller rettere sagt – du må finansiere 15 % av kjøpet med egne penger.
Kravet til egenkapital er noe av det mange boligkjøpere synes er vanskeligst å oppfylle. Skal man kjøpe en bolig som koster 3 millioner kroner, må man ha spart opp så mye som 450 000 kroner.
Mange sparer i BSU (boligsparing for ungdom), men denne spareordningen gir kun mulighet for å spare maksimalt 27 500 kroner per år. Man kan maksimalt spare 300 000 kroner på BSU-kontoen. Ordningen byr på skattefordeler og gunstig rente.
Man kan også spare til egenkapital på en ordinær sparekonto. Om man sliter med å spare opp nok penger, kan man potensielt få hjelp av en kausjonist, få forskudd på arv eller lignende. Banken kan se bort fra kravet om egenkapital i 8–10 % av tilfellene.
2. Gjeldsgrad – du kan låne opptil 5 x brutto årsinntekt
Boliglånsforskriften setter også begrensinger for hvor mye lån man kan ha i forhold til inntekt. Det meste man kan ha i total gjeld, er 5 x årsinntekten før skatt. Med total gjeld mener vi ikke bare boliglån – studielån, forbrukslån og andre lån skal også regnes med.
Har du gjeld fra før, kan dette altså påvirke hvor mye du kan få i boliglån. Har du en ubrukt kredittramme vil også denne telle med som gjeld.
3. Betjeningsevne – du skal kunne betjene lånet ved renteøkning på 5 %
Boliglånsrenten er ikke statisk, og vil blant annet kunne svinge basert på styringsrenten som settes av sentralbanken. Ulike banker kan dessuten også ha nokså ulike rentesatser.
Et krav for boliglån er at økonomien din skal tåle en potensiell renteøkning på 5 % sammenlignet med dagens rente. En renteøkning på bare 5 % kan bety flere tusen kroner ekstra i lånekostnader per måned.
Hvor mye kan jeg låne i henhold til nye låneregler for bolig?
Med stadig nye låneregler for bolig, kan det være vanskelig å vite hvor mye man kan få i boliglån. Dersom du ønsker et estimat for hvor mye du kan få i lån, kan du teste ut vår lånekalkulator: Hvor mye kan jeg låne?
Denne tar utgangspunkt i krav for boliglån som er bestemt i boliglånsforskriften, og kan gi en realistisk pekepinn på hvor mye du kan låne. Her vil både gjeld, inntekt, antall låntakere, eventuelle barn og antall biler i husholdet kunne påvirke resultatet.